Det norske universitetssenter i Paris ble opprettet i 1998, og har som mål å styrke forskningssamarbeidet mellom Frankrike og Norge innen samfunnsvitenskap og humaniora. Senteret er et samarbeidstiltak mellom norske universiteter og institusjoner, og har nylig ansatt sosiolog Marte Mangset som senterleder. Mangset har tilbrakt store deler av oppveksten og karrieren i ulike deler av Frankrike, og beskriver det kort sagt som sitt andre hjemland.
Mer enn bare de store tenkerne
Da Mangset studerte ved UiO på 90-tallet, og underviste i Bergen på 2000-tallet, stod franske tenkere som Pierre Bourdieu og Michel Foucault sentralt, noe de fremdeles gjør i dag. Særlig klasseforskningen knyttet til Bourdieu er noe av det hun trekker frem som spesielt viktig i norsk sosiologi. Mangset viser til at flere norske forskere, blant annet Marianne Nordli Hansen, Magne Flemmen, Maren Toft og Johs Hjellbrekke får stor internasjonal oppmerksomhet for det de publiserer på feltet.
– I fransk akademia kjenner mange til disse norske forskerne, og det er jo slett ikke verst for et lite land i periferien av Europa.
Samtidig peker Mangset på at mye av kunnskapen om franske tenkere i Norge har kommet via USA, og at vi generelt har en oppfatning om at fransk akademia er sterkt preget av de store navnene. Hun forteller at et av målene som senterleder er å vise norske forskere hvor mye mer denne geografiske delen av sosiologien kan by på.
– Dagens samfunnsforskning i Frankrike er faktisk i stor grad bygget på en opposisjon mot slike «store tenkere», med grundig empirisk arbeid som bryter med en del fordommer bygget på deres verk.
Hun beskriver det som intellektuelt stimulerende å få tilgang til de debattene som står i forlengelsen av deres arbeider. Debatter som klarer å unngå å opphøye personene, og unngår å la tankene deres stivne. Videre viser hun til at det på felt der Frankrike, mye grunnet sin politiske situasjon, har stått sterkt, gjøres nye koblinger til fransk sosiologi. Her dreier det seg ikke nødvendigvis om det som stod sentralt hos bautaene, men heller om temaer som innvandring og ekstremisme.
- Dagens samfunnsforskning i Frankrike er faktisk i stor grad bygget på en opposisjon mot slike «store tenkere».
Fransk lukkethet
Underveis i intervjuet fremmer vi en fordom vi selv har hatt mot fransk akademia, nemlig at den kan fungere ekskluderende mot de som ikke er helt stødige i språket. De av oss som trives best med å skrive og lese på engelsk.
– Det er nok riktig at fransk sosiologi, i det minste store deler av det, lenge har vært litt lukket mot internasjonal sosiologi. Samtidig mener jeg at det er nettopp denne lukketheten, at de har et språksamfunn som er stort nok til å fungere mer selvstendig enn det vi nordmenn har, som gjør det til et interessant intellektuelt landskap å dykke inn i for norske sosiologer.
Det at fransk akademia stadig blir internasjonalisert, og at flere snakker engelsk, har åpnet for nye samarbeidsmuligheter, fortsetter hun. En positiv konsekvens av lukketheten er dessuten at koblingene til andre disipliner, slik som jus, historie og antropologi, har utviklet seg annerledes.
|
Vil du lese mer om CUNPs tilbud?
|
|---|
– Selv mener jeg den engelskspråklige sosiologien kan ha en tendens til å bli litt ensidig i sitt fokus på etnisitet, kjønn og klasse, og det er noen faste løyper innen metodiske tilnærminger som gjør at kvalitativ og kvantitativ metode gjøres på hver sin bestemte måte.
Det er denne særegne og dynamiske tilnærmingen til metode som gjør at Mangset ønsker å satse på PhD-kurs ved senteret.
– Det å møte franske PhD-studenter og forskere, å se hvordan de jobber kan være veldig inspirerende for norske sosiologer.
- Selv mener jeg den engelskspråklige sosiologien kan ha en tendens til å bli litt ensidig i sitt fokus på etnisitet, kjønn og klasse.
Nykjørte faglige løyper
I og med at den ferske lederen kom til Paris for kun noen dager siden, hvor det fremdeles er sommerferie for en del av de ansatte ved senteret, innrømmer hun at hun ennå ikke har oversikt over alt som skal foregå. Hun trekker likevel frem kurs og seminarer om sosial homologi, politiske og byråkratiske karrierer, forhold mellom stat og marked og miljøsosiologi, som noe av det PhD-stipendiater og postdoktorer kan søke seg inn på i løpet av høsten.
Hun oppfordrer også samme gruppe til å benytte seg av tilbudet om stipend og opphold i Paris. Selv har hun dratt stor nytte av sitt franske nettverk, og ønsker nå å legge til rette for at flere skal få øynene opp for hvordan faglig utveksling, kanskje spesielt på tvers av Norge og Frankrike, kan styrke det intellektuelle mangfoldet, og hindre at at alle går i de samme faglige løypene.
– Å utsette seg selv for en akademisk kultur som er annerledes enn den man vanligvis bader i, gir et analytisk blikk som er fruktbart i forskning. Dette er noe jeg selv liker å utsette meg for, og jeg håper jeg kan inspirere andre norske forskere til å gjøre det samme.
