Det er skapt en forestilling om at sosiologifaget sliter med rekrutteringen, og det sies at ungdom heller søker til mer ‘matnyttige’ utdanninger som gir dem en sikker jobb. De ferske søkertallene til landets sosiologiske bachelorstudier indikerer slett ingen slik krise.
- Årets førstepri-søkertall til landets ti bachelorutdanninger er lavere enn fjorårets, og de er også lavere enn pandemiåret 2021. Samtidig er tallene noe høyere enn i både 2022 og 2023, og bildet er mer nyansert – og mindre krisepreget – enn man først får inntrykk av.
- Totalt hadde 691 ungdommer satt sosiologi på førsteplass da søknadsfristen til høyere utdanning gikk ut 15. april. Det er bare 34 førstepri-søkere færre enn gjennomsnittet de tre siste ‘normalårene’ etter pandemiåret 2021.
- Videre veies nedgangen på BA-studiene i stor grad opp av det er langt flere som søker seg til årsstudier i sosiologi. Totalt hadde 532 dette som førstevalg i år, og det en økning på 120 førstepri-søkere sammenlignet med gjennomsnittet for 2022, 2023 og 2024.
Kort oppsummert: Det er litt færre førstepri-søkere til sosiologiske studier på lavere grad i 2025 enn i 2024, men flere enn både i 2023 og 2022. Årets merkbare nedgang fra i fjor handler derfor først og fremst om at 2024 var et spesielt godt år, heller enn at tallene for 2025 er faretruende lave.
Det går gjerne opp og ned her i livet, men sosiologifagets attraksjon blant ungdommene synes relativ stabil. Årets søkertall viser ingen krise.
Færre studieplasser
Faktisk er det blitt litt vanskeligere å komme inn på BA-studiene de siste årene. Selv om søkertallene er relativt stabile, er det en nedgang i antallet studieplasser som tilbys omkring på landets læresteder. Det totale antallet BA-studieplasser er redusert med 14 prosent siden 2022.
Kan det være at lærestedene handler ut fra fortellingen om at sosiologifaget ikke fenger ungdommene som før?
Resultatet er uansett at antallet førstepri-søkere per BA-studieplass – som ofte brukes som mål på studietilbudenes ‘bærekraft’ – ligger relativt stabilt på rundt 1,3. Det er noe ned fra 1,5 førstepri-søkere i fjor, men høyere enn i både 2023 og 2023, og identisk med pandemiåret 2021, som var et godt år.
- Opptak til høyere utdanning organiseres gjennom Samordna opptak, og fristen er 15. april hvert år.
- Søkerne kan søke flere utdanninger som må prioriteres. Førstepri-søkere er antallet søkere som har det aktuelle studiet på førsteplass, mens det totale søkertallet favner alle som har listet opp studiet blant sine alternativer. Søkerne kan endre prioriteringslisten utover våren.
- Antallet førstepri-søkere er en god indikator på studienes attraktivitet og hvor mange som faktisk starter på studiet påfølgende høst. Samtidig er det mange som får tilbud om studieplass, som takker nei av ulike årsaker eller ikke møter opp når undervisningen starter etter sommerferien.
- Hvert studieprogram har et gitt antall plasser ('opptaksramme'). Forholdstallet mellom opptaksrammen og førstepri-søkere hvor altså mange førstepri-søkere det er per studieplass opg er velegnet for å sammenligne søkertrykket på studieprogrammer av ulik størrelse.
- Samordna opptak publiserer ikke samlede tall for søkere til mastergradsutdanninger. Her har lærestedene egne rutiner og det er derfor vanskeligere å få tak i sammenlignbare tall på masternivå.
- Her finner du lenke årets søkertall til lavere grads høyere utdanning
Det skal ellers understrekes at det er mange grunner til å redusere antallet studieplasser. Sosiologi er mange steder er fag der alle som vil i praksis kommer inn, og flere steder er det også en åpenbar sosiologisk overkapasitet på undervisningssiden. For eksempel har ingen av BA-programmene nord for Trondheim hatt nok førstepri-søkere til å fylle opp studieplassene de siste fem årene.
Det er kanskje en mer bekymringsfull utvikling?
Oslo-krise?
Årets Oslo-tall illustrerer også godt hvordan tall må tolkes med nennsom statistisk hånd, og at tallenes tale sjelden er entydig. Her er 2025-tallene i utgangspunktet absolutt ikke bra: Hver femte førstepri-søker forsvant i løpet av ett eneste år (fra 185 i 2024 til 151 i 2025, en nedgang på 18,4 prosent).
En god sosiologisk spinndoktor ville imidlertid heller fokusere på følgende fakta:
- BA-søkertallene er kun marginalt dårligere enn i 2022 (166 førstepri-søkere)
- 2025-tallene for førstepri-søkere på årsstudiumet i sosiologi i Oslo er de høyeste siden pandemiåret 2021.
- Ser man BA- og årsstudiet samlet, er 2025-tallene bare så vidt (6,2 prosent) under snittet for de siste tre årene.
Med andre ord synes det som lavere grads sosiologistudiene opplever variasjoner fra år til år, men at svingningene jevner ut hverandre over tid. Dessuten kan Oslo trøste seg med at de fortsatt har flest førstepri-søkere (151) og antall søkere totalt (1443) av alle BA-programmene i Norge.
Trondheim og Bergen følger på de to neste plassene.
Det kan ellers legges til at det samtidig har vært en sterk økning i søkertallene til masterstudiet i sosiologi i Oslo, der antallet førstepri-søkerne steg fra 83 i 2024 til 107 i 2025, en vekst på 29 prosent.
Så kan man sosiologisere videre om ølglasset er halvfullt eller halvtomt.
Desentralisert suksess
Det er samtidig sogndølingene som – om ikke annet relativt sett – har de aller mest spektakulære sosiologiske BA-søkertallene. Her spratt antallet førstepri-søkere opp fra omlag 10 (frem til 2023) til ikke mindre enn 151 (2024) og 130 (2025) søkere til studiets 20 studieplasser. Tilsvarende gode tall finner man også på årsstudiet i sosiologi i Sogndal.
Vår hypotese er at forklaringen er at studiene ble omgjort til et nettbasert studium for noen år tilbake, eller kanskje det er noe annet som trekker ungdommene til Vestlandet?
Så kunne man lete videre i jungelen av søkertall: her er det mye fakta, både for dem som vil svartmale, og de som ser lysere på den sosiologiske fremtiden. Heller ikke sosiologisk søker-statistikk er en eksakt vitenskap.
Selv skulle vi gjerne utvidet tallmaterialet lengre tilbake i tid (arbeidshypotese: de lange historiske linjer peker nedover), eller sammenlignet sosiologi med andre samfunnsvitenskapelige eller andre fag (hypotese: noen sliter mer og andre mindre enn oss).
Et annet spørsmål er om utviklingen i søkertallene er den samme på lavere og høyere sosiologiske utdanninger.
Samfunnsviternes standard konklusjon funker fortsatt – her trengs mer forskning…
