Aller først, som Neumann og Schiermer mener jeg det er presserende med «en voksen kultursosiologi» som analyserer filmer, romaner og samtidens kulturelle uttrykk. Samtidig leser jeg mye av den typen kultursosiologi, og derfor leter jeg mindre enn Neumann og kan heller tipse om hvor man kan lese det. Jeg er nok også mindre pessimistisk enn Schiermer knyttet til teknologisk utvikling. Slik jeg ser det, er den også kulturell.
Det mest opplagte stedet å starte er kanskje med spørsmålet: hva er kultursosiologi? Her er det ulike meninger, fra dem som arbeider i retningen som Neumann virker til å ikke ha så stor interesse for, ofte kalt production of culture, til dem med interesse for kultur som «uavhengig variabel» og ikke bare romaner og filmer, men gjerne kulturstrukturer som gjør seg gjeldende innenfor dem: symboler, tegn, narrativer med mer. Håkon Larsen har prisverdig gjort en innsats for å sette sistnevnte på dagsorden i Norge, bl.a. med Den nye kultursosiologien. Jeg nevner det fordi Neumann hopper over det, men det virker til at han vil ha mer av dette og da er det kanskje på sin plass å nevne det.
Kanskje er norske samtidsromaner i dag mer kultursosiologiske enn de noen gang har vært?
Så til spørsmålet om hvor kultursosiologien er. Det er fristende å svare, ikke bare i fagfellevurderte tidsskriftsartikler. Den finner sted i avisene, i romanene, i undervisning, i samtaler og rundt frokostbord. Har Neumann lest Tore Rafoss’ mange interessante kronikker i Morgenbladet for eksempel? Om Trump eller Hamsun? Var ikke sosiologer på ballen i offentligheten knyttet til Knausgårds Min kamp? Joda, de var det – og er fortsatt aktive, Bjørn Schiermers måte å trekke inn The Devil Wears Prada 2 er kanskje også et eksempel på det! Et annet eksempel kan være TV-serien SKAM, som tiltrakk seg manges interesse, også sosiologer var på banen her. Mitt riktignok overfladiske inntrykk av forskningen til NOVA på ungdommer i Oslo, for eksempel, gir meg inntrykk av at de er ganske godt informert om nåtidige kulturuttrykks betydning for ungdom, også innholdsmessig. Samtidig er vi nok enige i at det kan være flere aktive sosiologer i slike diskusjoner.
Om Neumann hadde tatt turen til Sosiologisk filmsalong, ville han opplevd akkurat det han etterspør: sosiologiske analyser av viktige filmer. Noen ganger med filmene som enkle representasjoner av sosiale fenomen, det må vedgås, men ofte også med sosiologiske perspektiv både på produksjon, form og innhold. I flere byer skjer det samme, Kristiansand og Tromsø, for eksempel.
Emner i kultursosiologi kan man studere flere steder i landet. Vi vet også at romaner og filmer ofte brukes som eksempler i undervisning, og i lærebøker. For eksempel får studenter innføring i en del av det Neumann etterspør, også helt konkret med Ringenes herre, i den mye leste læreboka Hvordan bruke teori? Studenter får ofte inntrykk av at sosiologien de introduseres for på deres lærested er representativ for sosiologi generelt, men den vil alltid være en lokal variasjon, preget av underviserne på lærestedene (noe som har fordeler og ulemper). De færreste norske studenter går kanskje ut av studiet og tenker at en analyse av Tomas Tranströmers poesi er egnet til publisering i Acta Sociologica, men det er det altså. En av mine sterke anbefalinger er nettopp Marcel Knöchelmanns (2025) artikkel derfra kalt «Resonance and culture: Reading poetry as a sphere of meaning».
Hvilken tekst er best egnet til å si noe om vår tid? Det er kanskje ikke en sosiologisk tekst, men har det noensinne vært det?
Et muligens lite tilfredsstillende svar på Neumanns spørsmål er også at kultursosiologien er spesialisert og kanskje fragmentert på samme måte som de fleste andre bindestreksdisipliner. Internasjonalt er det mye av det Neumann etterspør, og som ikke har funnet veien til hans antologi om Knausgård, slik som Clara Verris (2024) avhandling om Houellebecq og Knausgård.
Et annet svar på Neumanns spørsmål er kanskje å gjøre som Tore Slaatta har gjort: peke på at Knausgård selv kan sies å være en slags kultursosiolog. Kultursosiologiske betrakninger kommer også til uttrykk i romaner. Jeg våger spørsmålet: Kanskje er norske samtidsromaner i dag mer kultursosiologiske enn de noen gang har vært? Og det er ikke nødvendigvis noen styrke for norsk samtidslitteratur, spør du meg.
Slaattas Knausgård-analyse er kort nevnt, men merkelig fraværende i Neumans Knausgård-antologi, og det er mange andre Knausgård-analyser, kanskje forståelig nok, man må gjøre noen avgrensninger. Samtidig har antologien mottatt en kritikk som kan minne om Neumanns egen: at den ikke tar for seg romanene som litteratur, men som enkle representasjoner av sosiale fenomen (av litteraturkritikerne Victor Malm og Henrik Keyser Pedersen, i henholdsvis Morgenbladet og Klassekampen).
I denne sammenhengen kan det være verdt å vise til Jan Váňa og hans arbeider om litteratur og estetisk form, som tar til orde for en epistemologisk symmetri mellom litteratur og sosiologi i hans analyse av Sally Rooneys Normal People. Han viderefører, slik jeg forstår det, Ron Eyermans initiativer for en kultursosiologi om kunstverk sentrert rundt mening. Eyerman har ikke bare arbeidet programmatisk, men integrerer også slike analyser i bøkene sine, som for eksempel av Lil Waynes tekster i forbindelsen med Katrina i USA (Eyerman, 2015). Dette er bare to korte eksempler, og det er lett å ønske mer av dette i Norge.
Samtidig er det viktig å trekke frem de gode eksemplene vi har på samfunnsforskere som arbeider med fiksjonsmateriale i vitenskapelige publikasjoner, slik som for eksempel Thomas Ugelviks (2022) artikkel om Hakkebakkeskogen og Kardemomme by.
Til slutt: hvilken tekst er best egnet til å si noe om vår tid? Det er kanskje ikke en sosiologisk tekst, men har det noensinne vært det? De er ofte litt presentistiske og pretenderer sjelden et langt etterliv (kanskje med unntak av teoretiske bidrag). Skjønnlitteraturen og poesien har en annen selvforståelse. Som Neumann mener jeg at man må lave sosiologi av alle livets erfaringsformer, også den litterære formen og se på litteratur i seg selv, uten å gjøre det til representasjon for noe annet.
Og så til reklamen: Et vitalt sted for kultursosiologi å følge med på, er mitt arbeidssted, OsloMet, hvor vi for eksempel skal holde den internasjonale konferansen Nordisk litteratursosiologi i juni 2027. Der kan jeg love analyser av nettopp sorten Neumann etterspør, og han er selvsagt hjertelig velkommen! Forholdene ligger til rette for mer kultursosiologi, med andre ord.
Referanser
Eyerman, R. (2015) Is this America? (Austin: University of Texas Press).
Knöchelmann, M. (2025). “Resonance and culture: Reading poetry as a sphere of meaning”. Acta Sociologica, https://doi.org/10.1177/00016993251346686
Ugelvik, T. (2022). Three burglars, a friendly police inspector, and a vegetarian fox: Scandinavian exceptionalism, children’s literature, and desistance-conducive cultures. Nordic Journal of Criminology, 23(2), 156–173.
Váňa, J. (2025b) “Sally Rooney and Cultural Sociology of Literature: Towards Epistemological Symmetry within Literature-and-Society Research,” Journal of Literary Theory, vol. 19, no. 1, 2025, pp. 28-55. https://doi.org/10.1515/jlt-2025-2002
Verri, C. (2024) Chasing the Good Life. Dissatisfaction: A Self-World Relationship in the Novels of Karl Ove Knausgård and Michel Houellebecq (Helsinki: University of Helsinki).
