Den sosiologiske offentlighet
"Between Facts and Norms" av den tyske sosiologen og filosofen Jürgen Habermas er ikke den beste, mest stimulerende, mest velskrevne, mest originale eller mest tankevekkende sosiologiboken jeg har lest. Men det er den viktigste, skriver Gunnar C. Aakvaag.
Mills var sosiologiens enfant terrible, en storkjeftet bråkmaker som la seg ut med alle, men også en visjonær på vegne av faget, skriver Rune Åkvik Nilsen.
I dag har nyliberalismen, globaliseringa og nye vekstmodeller, med medfølgande nye risikoar, at vi treng ein ny teori om tillit, argumenterer Tor Halvorsen i dette essayet.
Nettopp fordi jula og særlig julemusikken er overalt i desember, kan det å ikke delta i feiringen ha potensielt store sosiale reaksjoner, skriver Rudolf Terland Bjørnerem i denne teksten.
På foråret 2020 skal Atle Wehn Hegnes studere grønne frivilligprosjekter og frivillighetskoordinatorer i Aarhus. I dette essayet deler han noen inspirerte tanker rundt sitt forestående feltarbeid.
Det er grunn til å spørre om den etablerte tilliten i det norske arbeidslivet er i ferd med å forvitre, skriver Eivind Falkum.
Journalisten Tom Wolfe ga i The Right Stuff en helt enestående og fengende sosiologisk analyse av romfart som sosialt felt som etter min mening burde ha gitt ham en plass i mine gamle lærebøker, skriver Nadji Aïssa Khéfif.
Vi lever i ”post-sanningens tid” sägs det. Vad som menas då är att vi lever i en tid där den allmänna opinionen i stor utsträckning drivs av känslor och rent tyckande i stället för av fakta och kunskap, skriver Åsa Wikforss.
Utredningen om kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp (NOU 2019:3) går ikke langt nok med hensyn til forslag til reformer i skolen, skriver Gunn Elisabeth Birkelund. Bør elevene få mer frihet i valg av fag? Så får vi heller akseptere at det er kjønnsforskjeller i elevenes interesser?
I Sindre Bangstads innlegg under årets utgave av «Ut av akademia» på Litteraturhuset i Oslo tar han for seg temaet rase og etnisitet i en norsk kontekst.
Tillit blir i økende grad sett på som en indikator på hvor godt et samfunn fungerer. Men det er på aktørnivå at tillit dannes, skriver Trygve Gulbrandsen.
Hundre år etter sin død er Georg Simmel fremdeles aktuell. Med utspring i hans ideer om menneskelige utvekslinger og penger utforsker Anne Krogstad etableringen av norsk samfunnsforskning parallelt med vurderingen av en ny dansk bok om denne «sosiologiens eventyrer».
«Økonomi delt på urenslighet gir livet betingelser», skriver Espen Stueland i sitt kritikerroste diktverk om Eilert Sundt. Vi publiserer her et utdrag fra boken.
Jeg har valgt "The American Occupational Structure", skrevet av Peter M. Blau og Otis D. Duncan. Boken undersøkte sosial mobilitet i USA, med vekt på utdanningens rolle i reproduksjon av ulikhet mellom generasjonene, skriver Knud Knudsen.
Gisle Andersen bruker den globale middeltemperaturen som eksempel på hvordan sosiologiens skille mellom natur og samfunn kan overskrides, og gi nye redskaper til å forstå miljøproblemene vi står ovenfor i dag og samfunnets håndtering av dem.
For meg ligger appellen i Sweetness and Powers upretensiøse tilnærming til hvordan vi som feltforskere kan observere den gjensidige påvirkningen mellom globale og lokale prosesser – noe jeg har jobbet med siden studiestart for tjue år siden, skriver Hans Erik Næss.
Emdjed Kurdnidjad minnes Torben Hviid Nielsen.
Miljøsosiologi på sitt beste gir oss redskaper til å forstå hvordan vi kan endre samfunnet vårt. Sosial praksisteori er et slikt verktøy – til nytte for både forskeren, politikeren og «hvermannsen».
Laurent Thévenot er opptatt av måter mennesker engasjerer seg på, og hvordan det nære og intime påvirker og påvirkes av det politiske og moralske.
Overordnet handler Dahls analyse om hvordan samfunnet til ulike tider har definert grensen mellom den lovlige og den forbudte seksualiteten. skriver Kari Stefansen. Hun velger seg Tove Stang Dahls Pene piker haiker ikke.
Angsten for å fremstå som hoven og livsfjern er fremherskende både i kulturredaksjoner og i skoleverket, der mange strever for å tilpasse seg kommersialiseringen av kulturen, skriver Geir Gulliksen i dette essayet om middelklassens selvforståelse.
Barbara Adam introduserer et tidsbillede-perspektiv, for å forene det som den industrielle levemåde har løsrevet fra hinanden; fænomener og deres kreative processer, teori og praksis, natur og kultur, handlinger i nuet og deres (u)tilsigtede indflydelse.
Naturen er ikke lenger den «naturlige», trygge og stabile forutsetningen man har tatt for gitt, skriver Willy Guneriussen i denne etterspørselen etter et bedre naturbegrep i sosiologien.
Oljen er Norges viktigste utfordring i «det grønne skiftet». Burde den ikke også være et hovedtema for en sosiologi som ønsker å ha noe å si om den omstillingen vi står overfor?, spør Bård Lahn
«Theorie des Kommunikativen Handelns» utgör Habermas stora bidrag till sociologisk teori. Intresset för generell teori har nu svalnat och därmed också intresset att läsa Habermas. Jag hoppas på att det åter ska väckas till liv.
Arbeiderkollektivene i norske bedrifter utsettes for nye utfordringer fra «det teknisk/økonomiske system». Men studien som Sverre Lysgaard og hans medarbeidere foretok, står sin prøve.
Om bæredygtighed, tomme betegnere og det universelle perspektiv. Andreas Beyer Gregersen tar for seg begrepet bærekraft.
Henrik Jøker Bjerre starter vår nye serie om miljøsosiologi med et innlegg om det kritiske potensialet i «det økologiske selv». Er miljøkritikk overhodet mulig?
Han var en karismatisk foreleser med mye energi, som alltid ga mye av seg selv. Håkon Leiulfsrud minnes Erik Olin Wright.
For Goffman er statussymboler restriksjoner som gjør symbolene tilgjengelige for en gruppe, og samtidig utilgjengelige av en annen gruppe.
Det er bemerkelsesverdig å se hvordan boken stadig har aktualitet, ettersom europeiske land de siste tiårene rommer ulike etniske grupper.
Noreg har ein audmjuk akademisk middelklasse som ikkje lever opp til klasse-sosiologiens forventningar.
Shamus Khan er ung, men allerede en toneangivende ulikhetsforsker.
Statussymboler kan tjene som et godt utgangspunkt for å forstå sosiale klasser, hvis vi følger arven etter Erving Goffmann.
For de som jobber med sosiologiske problemstillinger tilknyttet kropp og omsorg er Norbert Elias en gullgruve, skriver Lise Widding Isaksen.
Et akademisk reisebrev fra en av verdens største sosiologikonferanser.
Så vidt jeg vet har ingen forsøkt seg på å lage noe som likner på "Human Behavior". Det måtte da eventuelt være Wikipedia, skriver Nils Petter Gleditsch i sosiologisk bokessay-serien.
Arthur L. Stinchcombe er død, 85 år gammel. Han er en av det 20. århundres mest innflytelsesrike sosiologer, og hadde stor innvirkning på norsk sosiologi. Likevel burde denne innvirkningen vært og bør bli større, skriver Gudmund Hernes.
«Må vi lese, mamma?» Jeg skal legge minsten og ligger i senga sammen med ham. Han prøver å unnslippe de ti minuttene med leselekse som beordres i ukebrevet og som vi må signere på at vi har gjort mandag, tirsdag, onsdag og torsdag. Han vil «bare kose», sier han.
Det er blitt hevdet at det i enhver populasjon av tilstrekkelig størrelse og mangfold må finnes mennesker med intense religiøse interesser som ikke lar seg tilfredsstille av eksisterende religiøse institusjoner.
Webers «Den protestantiske etikk og kapitalismens ånd» skildra eit portrett av det vestlege borgarskapet og den ærefulle rasjonelle livsførselen som var borgarskapet sitt store bidrag til sivilisasjonen.
Makt, sex og mennesker som svikter er kjernen i teaterstykket «Engler i Amerika». Når til og med Nationaltheatret har fortalt historien om hiv og aids, er historien da ferdigfortalt?
Etter mitt syn er Mertons bok Social Theory and Social Structure det beste verket i sosiologisk teori som er skrevet etter klassikerne, skriver Richard Swedberg i dette essayet.
Boken er en personlig farget troserklæring fra en forsker som er blitt fascinert av sosiologiens syn på samfunn og mennesker, skriver Kari Wærness om Peter Bergers «Invitasjon til sosiologi».
Historien om det amerikanske sirkuset er en historie om en sosial institusjon i forfall. Tor Anders Bye tar for seg første del av Marcello Truzzis antologi «Sociology and Everyday Life» i en ny serie som samler tekster utgitt i opprørsåret 1968.
At en professor i sosiologi skrev om funksjonshemning ble en øyeåpner for Lars Grue.
Overalt på min vei i livet har jeg hatt glede og nytte av den sosiologiske kunnskapen som blant annet Vilhelm Aubert satte ord på i sin lærebok «Sosiologi».
#Metoo-kampanjen har røsket opp og fått hoder til å rulle. Slike kraftige reaksjoner er heller unntaket enn regelen når spørsmål om likestilling er oppe til debatt.
Det er ikke lenger mulig å parkere debatten om seksuell trakassering i kategorien avvik. Det har #MeToo-bevegelsen allerede vist med største tydelighet.
Sartre var eksempelet på den humanistiske tenkning som gjorde sosiologien litterær, mener Pål Veiden i sjuende del av bokessay-serien.
Teoriprosjektet om institusjonell endring ledet av Fredrik Engelstad treffer godt i endringsanalysen, men prosjektet mangler en analyse av makt, skriver Göran Ahrne.
Helt, uutnyttet talentreserve eller snylter? 30 år etter klassesamfunnet var på hell eksisterer det svært ulike fortellinger om norsk arbeiderklasse i forskning, litteratur og media.
For første gang foreligger Harriet Martineau, den første kvinnelige sosiolog, i norsk språkdrakt, etter hun omsider er å finne på pensumlister i sosiologiens klassikere. Denne teksten fra 1837 tar opp likestillingsspørsmål som siden har vært viktige i hele sosiologiens historie.
For meg ble Rogers Brubaker en bro mellom migrasjonsstudier og sosiologisk analyse av egne samfunn, skriver Grete Brochmann i sjette runde av bokessay-serien.
I disse dager er det hundre år siden Émile Durkheims død. Kanskje er det tid for å gjenoppdage hva den gamle mesteren faktisk sa?
Peter L. Bergers religionsteori er full av redskaper egnet til religionskritikk og maktkritikk, skriver Pål Repstad i femte runde av bokessay-serien.
Med Regi Enerstvedts død er en uvanlig person blitt borte, skriver Fredrik Engelstad i denne nekrologen.
I Luhmanns teorier finner man et konkurransedyktig alternativ til teorien om klassekampen som historiens drivkraft, skriver Roar Hagen i fjerde runde av bokessay-serien.
En sprudlende analytisk kreativ, språksterk og ualminnelig sosial sosiolog gikk bort i sommer. Gustav Erik Gullikstad Karlsaune minnes Peter L. Berger.
Hva slags rolle spiller universitetene og akademikerne i postfakta-samfunnet?
Man kunne jo tenke seg at når antall studenter er vokst betydelig, stiller det større krav til selvstendighet og indre drivkraft hos studentene. Men det er det motsatte som skjer, skriver Arve Hjelseth.
Det rykker i seks tynne bein. Jeg oppdaget henne først da jeg trillet vogn. Frem og tilbake, mellom garasjen og porten. Barnet ville ikke sove. Det var varmt, og skyggen for knapp.
Man skulle tro at tvillinger i det sosialdemokratiske Norge ville innebære det ultimate eksempelet på like muligheter. Så burde vi jakte på talentfulle tvillinger til toppidretten?
Hvordan er det forskningsmessig mulig å si noe om hvorvidt en stat er mer eller mindre demokratisk enn den var for ti, tyve eller tredve år siden?
200 år med byutvikling har befestet de stabile klasseskillene i Oslo, men forskjellene har økt med den siste generasjonen, skriver historieprofessor Jan Eivind Myhre i dette essayet.
Refleksjoner fra en musikk- og vitenskapsfestival.
En viktig oppgave for sosiologer bør være å gjøre begreper tilgjengelige og forståelige for allmennheten.
Det som gjorde at denne boken ble et vendepunkt for meg, var at flere av bidragene formulerte noe jeg var på desperat søken etter, skriver Helene Aarseth i tredje runde av bokessay-serien.
I den strukturelle realismens teorier er krig og konflikt aldri langt unna når maktbalansen mellom stater forskyves.
Hvordan opprettholde tillit og solidaritet når grensene blir porøse og befolkningen endrer karakter? Hvordan innvandrernes etterkommere finner sin plass vil avgjøre det norske samfunnets framtid, skriver Jon Horgen Friberg.
Ruth Wodaks diskursanalyser viser at vi verken er så unike eller autentiske som vi liker å tro.
Her finner du informasjon om forskningsinstitutter i Finland som er relevante for sosiologer.
Her finner du informasjon om forskningsinstitutter i Sverige som er relevante for sosiologer.
Her finner du en oversikt over forskningsinstitutter i Danmark som er relevante for sosiologer.
Her finner du en oversikt over forskningsinstitutter på Island som er relevante for sosiologer.
Her finner du en oversikt over forskningsinstitutter i Norge som er relevante for sosiologer.
Samfunnsvitenskapelig forskning er ikke lenger forbeholdt akademikere med doktorgrad og instituttstilknytning, men utføres i stadig større grad av private aktører som ønsker å påvirke oss i en gitt retning, skriver Emil Øversveen i dette essayet.
Vi burde beskjeftige oss mer med hverdagslivets sosiologi, skriver Gustav Erik Gullikstad Karlsaune i andre runde av bokessay-serien.
Ottar Brox stiller spørsmål om Eilert Sundt som urbaniseringsforsker, og betoner hans produktive bidrag til samfunnet som en lærdom for dagens samfunnsforskere.
Dag Østerberg hadde en uvanlig faglig bredde, paret med sterk vilje til konsekvens, skriver Fredrik Engelstad.
Kari Wærness kommenterer Hjernevask og argumenterer for at det ikke finnes noen felles kjerne i sosiologifaget. Uenighet må aksepteres.
Hans Erik Næss argumenterer for at norsk sosiologi må åpnes mot verden for å fange kompleksiteten i vår transnasjonale samtid.
Hva mener vi med fattigdom? Hvor fattig må en være for å være fattig? Er fattigdommen relativ til det samfunnet vi lever i?, spør Else Øyen.
Sosialpolitikk som manipulering av sosial avstand var tittelen på Else Øyens forelesning for den filosofiske doktorgrad, et selvvalgt emne, som ble avholdt i Bergen 5. oktober 1973. Her kan den leses i sin helhet.
Debatten om dagens «romfolk» kan sammenlignes 1800-tallets problemforståelse av «fantefolket», skriver Ada Engebrigsten.
Bauman analyserte globaliseringen og var selv et resultat av den, skriver Pål Veiden.
Abdemalek Sayads analyser av de algeriske migrantene berører de fundamentale elementene ved hvordan vi tenker om migrasjon.
Berger og Luckmanns "Social Construction of Reality" bygget broer i et splittet fag, skriver professor Willy Martinussen i vår nye bokessay-serie.
Nyliberalismen bør ikke forstås som en tilbaketrekking fra politikken, men som et program for en sterk og aktiv stat, skriver Emil Øversveen i dette essayet.
Hvor utbredt er diskriminering i arbeidslivet og hvordan kan vi forstå dette? Gunn E. Birkelund presenterer funn om diskriminering i arbeidsmarkedet.
Lukk
Norsk sosiologforening